Du står på et surfbrett, og padler med en lang åre – vekselvis på høyre og venstre side. Med litt balanse og ikke altfor mye vannskrekk går det helt fint. I følge vår padleguide, Håvard Utheim fra firmaet Norsk Gåsehud [...]]]>

En av de raskest voksende vannsportaktivitetene i verden er Stand Up Padling.

Du står på et surfbrett, og padler med en lang åre – vekselvis på høyre og venstre side. Med litt balanse og ikke altfor mye vannskrekk går det helt fint. I følge vår padleguide, Håvard Utheim fra firmaet Norsk Gåsehud var det 95 prosent mulighet for at vi ikke falt i vannet. Han fikk 100 prosent rett

Se filmen fra padlingen ved å trykke på lenken under:

trim.C0Vv
Her kan du se noen av bildene fra padleturen rundt Håholmen i Møre og Romsdal.

Har du lyst til å lære og til å være med på jentecamp på Håholmen på nordvestlandet til sommeren? Les mer her.

http://www.kortreist.no/forside/article18979.ece

Du bor kanskje i en liten bygd, i en liten by, på et lite sted? Og da føles det sånn ganske ofte: Det skjer jo ikke noe her?

Jo, det [...]]]>

Trodde du det ikke skjedde noe der du bor. Det gjør nok det. Det handler bare om å ta seg tid.

Bilder fra forestillingen Klokketid og Sjeletid. Alle foto: Odd Roar Lange

Du bor kanskje i en liten bygd, i en liten by, på et lite sted? Og da føles det sånn ganske ofte: Det skjer jo ikke noe her?

Jo, det gjør det nok. dersom du tar deg tid til å oppleve det. Og tid var gjennomgangstemaet  i Moldes nye kulturhus, Plassen, i helgen.

Stille på scenen

Teatret Vårt, som er regionsreatret i Møre og Romsdal, satte opp en helt spesiell forestilling: Klokketid og sjeletid.

Det var nok mange som tenke: Jeg har ikke tid til å se denne forestillingen. Slik vi ofte tenker. Dèt var et dårlig valg. For dette var en stor opplevelse.

Et sjeldent fint møte mellom musikk og teater kan oppleves med forestillingen Klokketid og Sjeletid.

Takk for øyeblikket, karer.

Jeg har ett ønske. At dere fortsetter samarbeidet. Dette var simpelthen for flott til å bli et engangsprosjekt.

De store festivalene i Norge er gull verd for reiselivet og næringslivet. Besøk av turister, overnatting av utstillere, musikere og kunstnere.  Shopping, billetter til arrangementer – og ikke [...]]]>

Festivaler er viktige for norsk reiseliv. Det hjelper at samarbeidet er godt, og ikke som på Fotofestivalen i Kristiansund – der lyset gikk for festivaldirektøren på bar.

Festivaldirektøren for Nordic Light, Anne Lise Flavik raser mot dørvakt og barsjef. Opptrinnet ble en offentlig skittentøysvask. Alle bilder: Odd Roar Lange

De store festivalene i Norge er gull verd for reiselivet og næringslivet. Besøk av turister, overnatting av utstillere, musikere og kunstnere.  Shopping, billetter til arrangementer – og ikke minst sponsorer og statsstøtte. Verdien er enorm. I de fleste tilfellene er samarbeidet bra mellom arrangører og lokalt reiseliv. Ikke alltid, riktignok – men kranglene skjer på bakrommet. Og ordnes der. I Kristiansund er det ikke slik. Og spørsmålet er hvem som er i stand til å ordne opp når det braker løs?

Utskjelt og utslått

Kan festivallederne skjelle ut sine samarbeidspartnere foran publikum, samarbeidspartnere og gjester? Nei, selvsagt ikke. Og det må ikke skje igjen, dersom Kristiansund skal være en seriøs festivalby.

Krangel for åpen scene

Under Nordic Lightfestivalen i fjor ble det er voldsomt munnhuggeri, i full offentlighet i baren, da festivalhotellet Quality Hotel Grand ikke ville ha like åpne bardører som festivaldirektør Anne Lise Flavik ønsket. Foran et stort antall gjester ble det en skittentøysvask med et relativt høyt desibelnivå.

I år gjentok det hele seg. Denne gangen var jeg til stede da dramaet utspant seg. Hotellet mente at det var fullt i baren. Dét mente ikke festivaldirektøren da hun kom med sine gjester. Hun forlagte åpning av dører, mens dørvaktene og barsjefen nektet. Flavik gikk i taket, og fotograferte først dørvaktene før hun rasende løp inn i baren og fortsatte å fotografere gjester i lokalet.

Kastet ut

Dørvakten var av det bestemte slaget – og han tok livtak rundt Flavik og kastet henne resolutt ut av baren  før dørene ble deretter ble lukket.

Det vil si, først etter en ny runde høylydt munnhuggeri med utstrakt bruk av megetsigende fingerspråk fra den utkastede som ville ha sine gjester inn. Utenfor stod en rasende festivaldirektør og et sjokkert knippe av hennes gjester. Innenfor stod og satt relativt lamslåtte, og hoderystende  bargjester. Inklusiv den kjente fotografen, og festivalens kunstneriske leder Morten Krogvold, som fikk en stri tørn med å prøve å roe gemyttene. Etter en times tid fikk han lønn for strevet. Riktignok etter at telefonlinjene mellom hotellledelsen og festivalledelsen hadde glødet.

Inn i varmen – klar for boikott

Anne Lise Flavik fikk til slutt komme inn i baren, og triumferende løp hun inn med megetsigende «idiot-tegn» mot dørvakten! Og klar beskjed: her skal vi ikke legge igjen penger – ikke nå, og ikke i fremtiden.

For å si det som det er: Jeg har sett mye rart på bar. Men dette tok kaka.

Dagen etter, på festivalens siste dag skulle festivalen arrangere avslutningsfest for gjester og arrangører. Festen skulle vært avholdt på festivalhotellet. Men Flavik var fortsatt  forbannet  fordi hun mener at festivalens gjester ikke blir behandlet slik man kan forlange og forvente. Hun mener Kristiansund er en småby som ikke vet å behandle gjestene slik de skal. Og derfor flyttet hun hele det programfestende arrangementet til konkurrenten Rica Hotel Kristiansund.

Nå truer hun også med å droppe Quality Hotel Grand som neste års festivalhotell. Noe hotellet er inneforstått med, men beklager.

Kunstnerisk leder for festivalen, Morten Krogvold, fikk meglerens jobb.

Stor – eller for stor?

Mens Flavik fått særdeles mye skryt for å ha brakt festivalen Nordic Light dit den er i dag er det også mange som stiller spørsmål med om «bølleoppførselen» i det offentlige rom er for mye av det gode.  Det er bra at festivalsjefene er store og stiller krav. Men ingen må bli større enn selve festivalen. Og»forhandlinger» om åpnere dører må ikke tas slik de skjedde i år og i fjor. Hadde jeg oppført meg som Flavik, så hadde jeg trolig blitt utvist fra «Bar og sånn» for livstid – høyst fortjent.  Og å overta styringen hos samarbeidspartnere kan vel bli for mye av det gode – særlig for dagens, og eventuelt morgendagens samarbeidspartnere. For det var flere aktuelle av dem i lokalet denne fredagskvelden. Noen av dem uttrykte skepsis til å bli med videre.

Var dramaet i baren øyeblikket da lyset gikk for Nordic Light? Eller er dette sånn man må tåle?

Mange fine ord, mange tunge foiler på projektoren. Men praktisk talt uten innhold.

De kommer med flotte ord, men de sikter bare mot gamle mål. Og å skyte reiselivsspurver med videokanon er ingen kunst. I stedet blir de reiselivbransjens tåkepratere.

Men noen ganger kan en reise også være å lese om andres. Jeg har kost meg med denne boka, Norge på langs. Og nå vil jeg at den reiser videre. Gjerne til deg.

Det er en morsom [...]]]>

De beste reiser er de du gjør selv. De nest beste er de du drømmer om.

Men noen ganger kan en reise også være å lese om andres. Jeg har kost meg med denne boka, Norge på langs. Og nå vil jeg at den reiser videre. Gjerne til deg.

Det er en morsom bok full av reisetips om fine steder i Norge, og her kan du lese anmeldelsen av boka. Om: 21 dager alene på en sykkel. 3400 kilometer langs norske veier. Fra Nordkapp til Lindenes, men ikke den korteste vegen. Derimot via en rekke av våre nasjonale turistveger. Det er turen jærbuen Asbjørn Nygård har unnagjort. Og nå er det blitt en fin bok.

Slik kan boka bli di: Sørg for at du trykker liker på facebooksiden til toppenavnorge, og del denne bloggposten på din facebookside. Jeg trekker ut vinneren av boka søndag 21. april klokka 20.00

Jeg håper den blir din.

Jeg snakker om de fire destinasjonsselskapene i Møre og Romsdal. Denne uken samles reiselivsnæringen i Møre og Romsdal til den årlige reiselivskonferansen. Årets konferanse er lagt [...]]]>

I dag kommer turistsjefene i Møre og Romsdal til å late som de vil samarbeide. Men vil de egentlig det – sånn innerst inne? Nei, jeg tror ikke det.

Rauma elv en sommerdag. Idyll. Men er det slik i reiselivsfylket Møre og Romsdal?

Jeg snakker om de fire destinasjonsselskapene i Møre og Romsdal. Denne uken samles reiselivsnæringen i Møre og Romsdal til den årlige reiselivskonferansen. Årets konferanse er lagt til Hotell Waterfront i Ålesund.

Arrangøren av konferansen er Møre og Romsdal Reiseliv, som er en paraplyorganisasjon for de fire destinasjonsselskapene, Møre og Romsdal fylkeskommune og NHO.

De fire selskapene er Destinasjon Ålesund & Sunnmøre, Destinasjon Geirangerfjord og Trollstigen, Destinasjon Molde & Romsdal, og Destinasjon Kristiansund & Nordmøre.

I tillegg kommer Åndalsnes & Rauma Reiselivslag, som ikke er et destinasjonsselskap, men som har sin klare mening og agenda når det gjelder formingen av fremtidens reiselivsfylke.

Kan broen mellom Romsdal og Nordmøre også brukes når nytt samarbeid skal formes?

Etter å ha sett reiselivsfylket Møre og Romsdal både fra utsiden og innsiden er det lett å slå fast at det ikke er noe samlet reiselivsfylke vi snakker om. Fragmenteringen er tydelig, samarbeidet utydelig, og til tross for feilles reiselivskonferanse felles utdeling av Årets Reiselivspris, et visst samarbeid når det gjelder cruise, presseturer og samferdsel og brosjyremateriell, så er det egentlig fire konkurrenter som møtes til konferanse. Selv om de kaller seg samarbeidspartnere.

Konsernfiasko?

Nærings- og Handelsdepartementet har gitt klar beskjed. Antall destinasjonsselskap skal reduseres. Fra dagens ca 400, til morgendagens ca 50. Styrt av seks regions- eller landsdelsselskap. Etter en konsernmodell.

Jeg har ikke hørt en eneste en som er i mot reduksjonen. Men jeg har heller ikke hørt eller sett noen konkrete planer om hvordan sammenslåingen skal skje. I dag er Sunnmøre som storebror innen reiselivet i Møre og Romsdal. Det jobbes hardt og bra. Dette betales med opprettelse av en rekke nye utenlandsflyruter. I første rekke med tanke på næringslivet. Men det vil også gjøre det mulig for turister å lett komme seg til regionen.

Molna fyr. Rom 47 på Broundet Hotel. Bilde: 62 Nord

I nord har også Nordmøringene posisjonert seg bra de siste året. Dette har betalt seg i form av økt trafikk, positiv giv, mye internasjonal medieomrale (det samme har Sunnmøre fått). Mens midtregionen – med unntak av Rauma kommune – har havnet i en knipe mellom de to andre destinasjonsselskapene.

Mangel på tydelig strategi og ledelse er uheldig i forhold til den nye reiselivsstrukturen. Rauma, som er med i destinasjon Molde & Romsdal er i ferd med å vende sine øyne sørover. De ser Sunnmøre som en naturlig, kommende samarbeidspartner.  Reiselivslaget vil nemlig ikke få statlig og fylkeskomunal støtte til sine prosjekt uten at søknaden kommer fra et destinasjonsselskap. Det selskapet kommer til å være på Sunnmøre.

Dette vil svekke Destinasjon Molde & Romsdal ytterligere.

Destinasjonsselskapene på sin side, eies av 20-40 ulike private reiselivsaktører og selskaper. Disse kommer aldri i verden til å sitte rolig å se at de ble tvangsgiftet med selskap hos fogderinaboer. Og enda mindre kommer de til å like at de skal styres av et landsdelsselkap , som et hvilket som helst annet konsern.

Jeg har rett og slett ikke noen tro på den modellen nærings- og handelsministeren har utarbeidet. Selv om jeg liker formålet.

Alene eller sammen

I dag utarbeides det minst fem ulike strategier for et fremtidig reiseliv i Møre og Romsdal. Ikke ett felles, slike det burde. Heller ikke to, som er det realistiske fremtidige kartet for fylket.

På reiselivskonferansen i Ålesund kommer det til å være mye snakk om samarbeide desse to dagene den 18. og 19. april. Men ingen av reiselivssjefene mener det hardt nok. Ikke styrene deres heller. Det er akkurat slik det har vært i mange år.

I mellomtiden sliter turistene, som ikke finner felles brosjyrer, nettsider, bookingsystem og så videre. Og alt for mange penger brukes til administrasjon og jaken på prosjektstøtte.

Fredag skal jeg lede en paneldebatt på reislivskonferansen om hvordan offentlig kommunikasjon/rutetrafikken (ikke?) samarbeider med reiselivet. Jeg gleder meg til diskusjonen. For: Jeg har ingen planer om å takke for oppdraget med å være spesielt snill…

Nå er opplevelsene fra turen havnet i boka Norge [...]]]>

21 dager alene på en sykkel. 3400 kilometer langs norske veier. Fra Nordkapp til Lindenes, men ikke den korteste vegen. Derimot via en rekke av våre nasjonale turistveger. Det er turen jærbuen Asbjørn Nygård har unnagjort. Og nå er det blitt en fin bok.

Foto: Asbjørn Nygård

Nå er opplevelsene fra turen havnet i boka Norge på langs. Og bak det som kanskje kan oppfattes som en kjedelig tittel skjuler deg seg en morsom og underholdende reiseskildring. Nygård har nemlig utfordret tekstene i turistbrosjyrene (særlig tekstene til de nasjonale turistvegene) – og han sjekker om sin egen opplevelse sammenfaller med tekstforfatternes skryt.

Det byr på morsomme litterære overganger. Det samme gjelder Nygårds mange morsomme opplevelser og betraktninger underveis. Og  som han deler sammen med musikk som han lytter tiil underveis.

Vi snakker nemlig ikke om noen Lars Monsen-type her. Selv om jeg mistenker ham for å være i bedre form enn han gir inntrykk av så er han ingen «villmarkens sønn».

I stedet lar han seg forundre over små epioder, som hunder som løper bjeffende etter ham, om værforandringer som kommer overraskende på, om bilisten om tutet i tunnelen (det skjedde kun én gang på hele turen – i Molde) og de mange overnattingsstedene underveis.

Forfatteren bor nemlig ikke i telt eller under åpen himmel. Han bor på hotell, pensjonat, campinghytter og motell. Du får mange fine overnattingstips i denne boka.

Jeg er en av dem som reiser mye i Norge. Og for meg er Nygårds reisebok en gjenoppfrisking av steder og mennesker. Jeg koste meg med Norge på langs, hade mange latterkuler, og fikk reiseinspirasjon.

Bildemessig er det ikke helt topp. Det blir litt for mange bilder tatt fra sykkelsetet – av veier og fjell. Litt for få mennesker og av ham selv.

Men, teksten er i alle fall med og skaper gode bilder.

Jeg tror du får den samme opplevelsen dersom du leser boka.

Asbjørn Nygård har plukket ut sine 10 favorittsteder i Norge- Her kan du lese reportasjen og se lista på nettstedet kortreist.no

Jeg gir boka terning

Jeg snakker selvsagt om påsketurer. Turer med barn. For når en bor noen dager på en turistforeningshytte så er det også muligheter til et ganske bra sosialt studium .

Guttetur

Jeg [...]]]>

Noen er opptatt av lengden. Andre fokuserer mer på kvalitet. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning. Men, det kan være det.

Jeg snakker selvsagt om påsketurer. Turer med barn. For når en bor noen dager på en turistforeningshytte så er det også muligheter til et ganske bra sosialt studium .

Jakob og påskesola. En bra miks.

Guttetur

Jeg er sammen med Jakob (12) på Gjevilvasshytta i Trollheimen.  Bygningsmassen til hyte, som drives av den fantastiske  hytteverten Randi Horghagen, er så gammel at dette er den eldste turisthytta som er i drift i Norge.

Gjevilvasshytta ligger sørøst i Trollheimen og er et naturlig startsted for turer i dette vakre fjellområdet både sommer og vinter. Jøldalshytta, Trollheimshytta og Bårdsgarden er blant de nærmeste nabohyttene. Ei fredet bygg fra 1819, med tømmer fra helt tilbake til 1739, gjør Gjevilvasshytta til landets eldste bygning som er i bruk som turisthytte. Dette er i seg selv verdt turen inn hit og mange mener den gamle bygningen er den vakreste turisthytta i landet. 

Historiske ferievær

Innenfor dørene her har nok det meste skjedd. Denne uka er det historisk bra vær. Minus 10 om natten sørger for at snøen holder seg i pudderformat også hele dagen, selv om sola skinner fra skyfri himmel. Solbriller og solkrem er et must.

Frokosten på hytta er fra 8.00 til 9.00. Forståelig tidlig for dem som vil tidlig av gårde. Og dem er det mange av. Flest, faktisk.

Men siden jeg er her på reportasjetur for kortreist.no er det behov for litt tid til jobbing på tidlig formiddag. Og derfor rekker ikke jeg og Jakob oss av gårde like tidlig som de andre. Like bra, for min del. For da får vi ro i kroppen til en rolig start. Helt toppers. Og, vi trenger ikke utveksle kartreferanser og turmål med de aller sprekeste. For de skal til høye topper og til hytter langt unna. Mens Jakob og jeg pakker sekken med kaffe, matpakke, sjokolade og varm saft. Sitteunderlag og spade, kompass, litt frukt og kamera. Vi skal kose oss. Vi går litt roligere, vi skravler, kikker på dyrespor, ser på ulike trær, på fjellformasjoner og rekker å ha et enkelt introduksjonskurs i kart og kompass, og å snakke om lure triks for hva man kan gjøre når man fryser på tur, osv, osv.

Del litt

Jeg kan litt om dette. Men hva er vitsen med kunnskapen hvis jeg ikke deler den videre? Jeg synes det er morsomt å dele. Jakob får masse informasjon, kunnskap og læring på den morsomme måten. Ute.

Og jeg koser meg veldig når vi er på tur sammen på denne måten. Vi snakker selvsagt om alt mulig annet også. Vi er jo på tur. Veien er målet for oss. Ikke de høyeste fjellene, eller de lengste rutene.

Poenget mitt er: at du kanskje skal senke ambisjonene litt når du er på tur med barn. De gir nemlig blaffen i utsikt og naturopplevelser. De vil bare være sammen med deg.

Det er det som er de beste turene.

Og: det er det som teller – for oss.

Her kan du forvrig lese turistforeningens beste tips for en hyggelig påsketur med barn.

Og jeg hadde ikke ventet at lørdagens nedtur skulle bli denne ukens opptur. Men det har eierne av Grillkroa på Oppdal sørget for.

Lørdagens besøk, med fire voksne og fem barn ble [...]]]>

Det er ikke alltid hvordan man har det, men hvordan man tar det. Det er det som er forskjellen.

Grillkroa slår tilbake. Hører dere, norsk reiseliv: det er slik dere skal gjøre det. Slå tilbake! Vis at dere duger. Det er jo det vi vil.

Og jeg hadde ikke ventet at lørdagens nedtur skulle bli denne ukens opptur. Men det har eierne av Grillkroa på Oppdal sørget for.

Lørdagens besøk, med fire voksne og fem barn ble en gedigen nedtur. Fordi mye gikk galt, og mest av alt fordi ansatte ikke klarte å takle situasjonen. Det endte med terningkast 1. Du kan lese hele historien her.

Men i stedet for å gjøre slik mange andre i norske reiseliv ville ha gjort: gått i skyttergravene, gjemt seg bort eller skyldt på andre, så tar eierne Geir Hellsaa og Marit Aalmen et skritt frem – og sender meg en epost. Som gjør inntrykk. Og som lover veldig godt. De tok nedturen på alvor, og snudde den til noe som jeg er sikker på kommer til å slå godt ut for Grillkroa.

Grillkroa jakter på denne. Jeg tror jammen meg de klarer det…

Her er mailen (gjengitt med tillatelse):

God kveld
Viser til din artikkel i bloggen “Toppen av Norge” hvor du beskriver ditt besøk hos oss sist lørdag.
Vet ikke hvor mye vekt du legger på en tilbakemelding fra oss, men jeg synes det er riktig å skrive disse linjer. Og det gjør jeg absolutt ikke for å bortforklare noe som helst, men vil gjerne forsøke å komme med en forklaring fra vårt ståsted. Jeg har ikke den samme journalistiske erfaring som deg, og heller ikke så mye erfaring med å uttale meg i det offentlige rom, men håper du aksepterer en tilbakemelding og beklagelse.
 
Først og fremst så er det ingen tvil om at din kritikk er absolutt berettiget, og jeg har full forståelse for dine synspunkter. For å bruke et noe forslitt uttrykk, så kan vi ikke gjøre annet en å legge oss langflate. Det som var  overraskende for min del (men burde kanskje ikke være det), er den store publisiteten saken får gjennom nettet/sosiale medier. Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig og få denne form for oppmerksomhet.
 
Vinterfesten på Oppdal er et av vinterens høydepunkt. Med erfaring fra tidligere år er vi klar over innrykket som kommer og forbereder oss på det. Men i år overgikk det alt vi har opplevd tidligere. Spesielt lørdagskvelden var det en pågang vi ikke har opplevd tidligere og heller ikke er dimensjonert for. Noe av årsaken kan være at det var flere tilreisende enn tidligere. En annen årsak, som vi ikke dessverre ikke hadde tatt høyde for, kan være at det er et spisested mindre på Oppdal enn hva det har vært tidligere. (Hotel Oppdal har ikke restaurantdrift for tiden)
 
Din kritikk av maten, servicen og oppfølging må vi bare ta til oss. De som var på jobb gjorde sitt beste, men for et par av de ferskeste ble denne kvelden et brutalt møte med virkeligheten i arbeidslivet.  Undertegnede og frue var selv på jobb, men jeg var stort sett ute av huset da jeg drev med utkjøring av mat. Også her var det rekordtrafikk. Men vi må selvfølgelig ta selvkritikk på at vi ikke oppfattet det som skjedde i “kampens hete” og kunne gjort en forsøk på rydde opp.  De som var på jobb har tatt seg veldig nær av denne saken, men det er vårt hele og fulle ansvar. På neste personalmøte vil saken være øverst på agendaen, og jeg velger å tro at det kan komme noe positivt ut av dette. For oss så vil det ha prioritet å snakke med de ansatte om hvordan klager skal håndteres og hvordan bestillinger og mat skal kvalitetssikres. Vi bør kanskje også vurdere og ha en person i døra på slike kvelder for å kunne informere gjestene om ventetid o.l. slik at de selv kan gjøre et valg.
 
Grillkroa har eksistert i 20 år og vi velger og tro at det ikke hadde vært tilfelle om dine opplevelser hadde vært vanlig hos oss. Vi kan aldri garantere at vi i fremtiden vil være feilfrie, men forsikrer at vi gjør vårt beste for å holde liv i ca. 5 årsverk.
 
Dine kostnader for denne uheldige opplevelsen ønsker vi naturligvis og refundere, så vi ber om et kontonummer vi kan øverføre til.
 
Med vennlig hilsen og ønske om en fortsatt god vinter
Grillkroa,Oppdal
Geir Hellsaa og Marit Aalmen

Fremtiden

Jeg har lyst til å offentliggjøre mailen fordi jeg er sikker på at Hellsaa og Aalmen kommer til å reise kjerringa.
Her er dagens artikkel fra lokalavisa opp.no.

De kommer til å bruke historien fra lørdag til noe som løfter stedet (som riktignok allerede var høyt elsket av mange – bare se kommentarfeltet på bloggposten fra lørdag), og de som jobber der kommer til å få en enda bedre arbeidsplass. Dét er viktig – for det smitter på kundene.

Og, jeg har fått spørsmål om jeg vil dra tilbake til Grillkroa?

Klart jeg blir nysgjerrig, og klart jeg vil det.

PS: Når det gjelder refusjon har jeg og Hellsaa/Aalmen blitt enig om følgende: De tar de 1300 kronene og overfører dette  til Plan Norges kontonr 7874 06 20877.

Dersom du noen gang reiser forbi Grillkroa i Oppdal, så gjør endelig det. Ellers risikerer du å spise på Norges dårligste spisested!

Når noe kan gå galt, så gjør det ofte det. Men at alt går galt samtidig er [...]]]>

Noen spisesteder fortjener en anmeldelse. Grillkroa i Oppdal burde vært anmeldt – til politiet.

Styr unna – kjør rett forbi. Det er min anbefaling.

Dersom du noen gang reiser forbi Grillkroa i Oppdal, så gjør endelig det. Ellers risikerer du å spise på Norges dårligste spisested!

Når noe kan gå galt, så gjør det ofte det. Men at alt går galt samtidig er sjelden. I dag gjorde det nettopp det på Grillkroa i Oppdal sentrum. Dersom dette er representativt for stedet så håper jeg denne advarselen kan bidra til en ekstrem forvandling, eller stengte dører.

Det var kø til kassen da vi ankom stedet – jeg unngår med vilje å kalle det spisested – klokka 19.30. Det er stor aktivitet i Oppdal denne helga så vi var klare for litt venting. Klokka 19.42 var bestillingen unnagjort. Fire voksne og fem barn var klar for venting. To stk kyllingsnadder (?!), 1 gourmetburger med slottspoteter (!?!) og seks enkle burgervarianter med pommes frites lød bestillingen.

Min første terning 1 på et sted som servere mat – noen sinne.

Halvparten av bestillingen ble levert etter 40 minutter, og da ble det (av oss) oppdaget at resten av bestillingen var avglemt.

Hun som fikk etterlysningen forsvant inn på kjøkkenet uten et ord. Og kom aldri tilbake med noen forklaring.

Tre purringer senere – og nesten èn time etter bestillingen – kommer den glemte maten!
Krise: kald kyllingsnadder med salat druknet i thousand island-dressing og halvstekt pommesfrites, cheeseburgeren kom uten ost (etter etterlysning kom betjeningen med en kald osteskive som de la oppå burgeren – og serverte den på nytt), gourmetburgeren var ikke varm og  hadde kalde slottspoteter.

Jeg har aldri noen sinne opplevd maken til fiasko.
Dèt skal de ha. Den var i alle fall gjennomført fiasko i alle ledd. Og betjeningen var fullstendig uten evne til å ta i mot kritikken.

Det er nemlig veldig dumt av kassabetjeningen å riste oppgitt på hodet da jeg snudde meg etter å ha levert klage for tredje gang, siden resten av selskapet vårt fikk med seg hele seansen.

Når en bestilling blir avglemt er det et minimum  komme til bordet, beklage miseren og gi beskjed om hvor lang tid det vil ta før maten kommer. Det er ikke lurt å knappe inn på tiden med å servere halvferdige middager.

Og: å bøte på skaden ved å tilby en kopp kaffe, en dessert eller lignende er et absolutt minimum for et sted som har hatt åpne dører i 20 år. Her var det ikke et pip i denne retningen.

Vi la igjen 1300 kroner i Grillkroa. Det er jeg veldig irritert over at vi gjorde. For det var ikke verd noe som helst. Dersom denne bloggposten kan føre til å sende samtlige ansatte på kurs, ta en total makeover på stedet og holdningene så er det kanskje verd det.

Ellers er min anbefaling: steng kroa. Dette var lureri – på grensen til svindel på åpen gate.